For å sikre en etterrettelig, kildebasert og historisk fremstilling av sakskomplekset, redegjøres det her for de faktiske forholdene og den dokumenterte tidslinjen bak en serie koordinerte beskyldninger fremsatt av privatpersonene Irene Sørensen (egentlig Soerensen, tidligere Hov), Gro Ødegård og Elin Gregusson.
Kapittel 1: Konstruksjonen av narrativet knyttet til Shabana Rehman (2020–2022)
Dette kapittelet dokumenterer hvordan de tre i fellesskap benyttet en alvorlig kreftdiagnose hos en tredjeperson for en offentlig svertekampanje mot Kristin Bruun, og hvordan dette ble koblet direkte til en kommersiell innsamlingsaksjon på spleis.no.
- Irene Sørensens (Hov) publisering (26. april 2022): Under en nyhetslenke fra VG anførte hun en direkte årsakssammenheng mellom kreftsykdommen og en anonymisert person («alvorlig personforfølgelse av spesielt en person»). I det tilhørende kommentarfeltet ble Kristin Bruuns navn lagt inn av allierte. Sørensen avslo skriftlig å rydde i tråden under henvisning til «stor takhøyde».
- Gro Ødegårds publisering (3. mai 2022): Benyttet anklagene om den påståtte netthetsen til å oppfordre publikum til å gi økonomiske bidrag til Spleis-kampanjen. Ødegård skrev ordrett: «Kvinnen som av både tingrett og lagmannsrett ble ilagt besøksforbud mot meg sist høst […] har herjet ekstremt med også Shabana Rehman. Dette styrker selvfølgelig ikke helsemessig motstandskraft. Jeg velger derfor på dette grunnlaget mfl., å støtte denne spleisen…»
Innlegget ble digitalt godkjent og markert med «liker» av Irene Sørensen og Elin P. Gregusson. - Elin P. Gregussons publiseringer (Mai 2022): Publiserte parallelle anklager der Kristin Bruun ble omtalt som en «fullblods stalker», og fremsatte påstander om strafferettslig utilregnelighet basert på 12 år gamle, omgjorte henleggelseskoder fra påtalemyndigheten.
De faktiske og dokumenterbare realitetene:
- Historisk støtte og positiv kontakt: Det forelå aldri noen konflikt eller personlig relasjon mellom Kristin Bruun og Shabana Rehman. Den historiske kontakten var utelukkende av positiv karakter. Rehman markerte personlig digital støtte til og berømmet Bruuns offentlige innlegg «Amal Aden i apestokken» – en publikasjon der Bruun tok til motmæle mot Morgenbladets fremstilling av samfunnsdebattant Amal Aden.
- Fravær av kommunikasjon: All form for digital kontakt eller polemikk mellom Bruun og Rehman opphørte permanent etter året 2016. Anklagen om en årsakssammenheng med et sykdomsforløp flere år senere var en medisinsk og faktisk umulighet.
Kapittel 2: Det asymmetriske formidlingsmønsteret og sperreomgåelse (2014–2026)
Dette kapittelet dokumenterer den samordnede metoden Irene Sørensen (Hov), Gro Ødegård og Elin Gregusson har benyttet på sosiale medier for å forvalte søkeresultatene på Bruuns navn på internett, samt motpartens fortløpende og oppsøkende overvåking loggført i juli 2026.
- Den sirkulære formidlingen: Aktørene publiserte hovedinnlegg der anklagene om den angivelige forfølgelsen ble fremmet uten å nevne Kristin Bruuns navn direkte i hovedteksten, noe påtalemyndigheten definerte som en lovlig ytring. I de tilhørende åpne kommentarfeltene ble Bruuns fulle navn, bilder og eldre, misvisende domspremisser systematisk lagt inn av allierte, og godkjent av den som startet tråden.
- Aktiv overstyring av plattformsperrer (18. juli 2026): De elektroniske registreringene viser at Kristin Bruuns brukerprofil på plattformen X (@kristinbbruun) har status «Blokkert» overfor motparten for å forhindre interaksjon. På den aktuelle plattformen medfører dette at klagers innlegg automatisk skjules bak en teknisk advarsel.
- Loggført viljeshandling den 18. juli 2026: Til tross for denne sperren, dokumenteres det at Irene Sørensen (Hov) personlig har oppsøkt klagers profil og utført en aktiv, manuell viljeshandling ved å klikke seg forbi plattformens advarsel for å tvinge frem visningen av klagers innlegg. Hun har deretter innhentet skjermdumper av klagers publikasjoner og lagt disse ut på sin egen Facebook-profil klokken 22:05 under overskriften «Selve definisjonen på stalking».
- Konstatering av kildematerialets opphav: Det dokumenteres at det tekstmaterialet Irene Sørensen anfører som et påstått bevis på stalking, er en skjermdump av en offisiell samværsdom fra Skedsmo kommune datert 12.11.2007, publiserte offentlig i august og september 2017 av Irene Sørensen selv. Kristin Bruuns innlegg utgjorde utelukkende en saklig dokumentasjon av Sørensens egne publiseringer, som Sørensen så har anmeldt Bruun for å stå bak. Dataene beviser i sanntid at det er Sørensen som aktivt oppsøker klagers lukkede ytringer og omgår tekniske sperrer for å tvinge frem innhold hun kan benytte til å generere nye, uriktige anmeldelser av Kristin Bruun.
Kapittel 4: Dokumentasjon på historisk samarbeid og metodikk (februar 2011)
For å fastslå tidslinjen for det koordinerte samarbeidet mellom motparten og eksterne aktører, gjengis her objektive data og ordrette sitater fra en loggført publisering på sosiale medier datert 15. februar 2011.
- Rune Fardals initierende publisering: Klokken 13:16 publiserte Rune Fardal et åpent innlegg der navngitte sakkyndige psykologer i Bergen ble omtalt med personkarakteristikker som «svindler» og «en fare for rettssikkerheten», ledsaget av et varsel om forestående internettpublikasjoner: «Avsløringene rundt disse kommer snart til en nettside nær deg……»
- Irene Hovs skriftlige tilslutning: Kort tid etter, klokken 13:39, gikk Sørensen under sitt daværende navn Irene Hov aktivt inn i kommentarfeltet, og formulerte sin støtte til Rune Fardals foreslåtte metode: «Irene Hov: Det eneste som nytter! Avsløring på nettet!»
- Oppfølgende støtteerklæring: Klokken 17:14 samme dag publiserte Sørensen en ny kommentar i samme tråd: «Irene Hov: Jeg må bare si jeg digger det!»
Dette dokumentet etablerer at relasjonen og den felles metodikken mellom Irene Sørensen (Hov) og Rune Fardal vedrørende offentlig sverting av sakkyndige aktører på internett var fullt ut etablert og operativ i februar 2011.
Kapittel 5: Kriminaliseringen av trusselfakta i 2018-dommen og det lukkede nettverket
Dette kapittelet dokumenterer det faktiske innholdet i de publiseringene Kristin Bruun ble straffedømt for i Follo tingrett den 19. mars 2018 (sak 17-144103MED-FOLL). Rettens premisser la til grunn at klagers dokumentasjon av reelle trusler utgjorde en straffbar fredskrenkelse.
1. De ordrette og loggørte torpedotruslene fra Irene Hov (2014–2015)
Under rettsforhandlingene i 2018 anført motparten at hennes ytringer om bruk av torpedoer utelukkende var ment som uforpliktende humor. De tørre, opprinnelige skjermdumpene fra hennes egne Facebook- og meldingstråder dokumenterer imidlertid følgende ordlyd:
- September 2014: «…men fortsetter politiet å oppfordre til bruk av torpedo i stedet, så må vi snart spleise på det …»
- Desember 2014: «Hvis ikke politiet tar henne nå – spleiser vi alle på en torpedo. Ferdig med det, hun skal stoppes nå. La henne holde på – hun synger på siste verset.»
- Januar 2015 (Adressepublisering): «Når politiet oppfordrer til borgervern, og henlegger kriminelle handlinger begått av Kristin Biesse Bruun, Blåbærstien 39, Nesodden – så må vi vel anta at det er lov – eller at det er lov å ta saken i egne hernder? Saken er, bør jeg bruke torpedo?»
- Januar 2015 (Oppfølging): «Hvorfor ikke torpedo før rettssak? Bare et høflig spørsmål.»
Loggføringen viser at motparten aktivt godkjente og markerte støtte («liker»-markering) til kommentarer fra tredjepersoner (Jan Ottar Eriksen) som eksplisitt etterspurte Bruuns private adresse for å utøve fysiske represalier: «Få adressa så skal hun få kjørt seg. Mye.»
2. Offentliggjøring av drapstanker og politi-omtale (2016)
Dokumentasjonen som Bruun publiserte inkluderte også motpartens egne, skriftlige erkjennelser av voldsmotivasjon publisert den 30. juni 2016:
- «Som en enkelt «syretest» til etterforsker, for å sjekke om min forklaring skulle brukes til noe annet enn å kaste i søpla, sa jeg til etterforsker at «om dere ikke stopper henne, hva da? Må jeg drepe henne for å få fred?» Han flirte og svarte , «ja det kan tenkes». Svarte en POLITI etterforsker hos Politiet i Follo.»
3. Identifisering av det lukkede nettverkskartellet (29. april 2017)
De elektroniske loggføringene avdekker kommunikasjonen innad i det lukkede nettverket under saksforberedelsene til straffesaken. Den 29. april 2017 klokken 16:59, i en intern meldingstråd der det ble formidlet at Kristin Bruun var utsatt for torpedo- og drapstrusler («OG torpedo og drapstrusler. Hun er i fare må vite!»), publiserte Irene Sørensen (Hov) med en leende emoji: «Jeg må innrømme, at det var jævlig deilig!»
Meldingsdataene dokumenterer offisielle lesebekreftelser («Sett av») som identifiserer den koordinerte kjernen i organisasjonen NORM (Norsk organisasjon for rettferdighet og menneskerettigheter) og Rettssikkerhetsgruppen til Ulf Isak Leirstein:
- Irene: Irene Sørensen (Hov), anmelder og koordinerende part.
- Rune: Rune Fardal, redaktør for Familiekanalen og langvarig samarbeidspartner.
- Joan: Joan Myhre, tilknyttet tenniskonflikten og organisasjonen NORM under markeringene for dommerforsikringssaken i 2012.
- Monicha: Monicha Nyhuus Aas, aktiv i NORM og Ulf Leirsteins «Rettssikkerhetsgruppe».
- Lilliann: Lilliann Nervold (Lervold), registrert som deltaker i parallelle straffeprosessuelle konflikter.
- Noralf: Noralf Aunan (Auan), barnevernsaktivist med dokumentert tilknytning til aksjonsmiljøer omtalt i Stavanger Aftenblads SKUP-rapport vedrørende Familiestiftelsen, Arnstein Øyslebø og ulovlig bortføring av mindreårige under barnevernets omsorg.
Dette dokumenter at motpartens sanksjonskrav var koordinert innad i eine etablert aksjonsgruppe som opererte i fellesskap på sosiale medier.
Rettslig status etter Høyesteretts kjennelse (HR-2026-393-U)
Dette samleden formidlingsmønsteret, der et offer for dokumenterte torpedotrusler, adressepublisering og lukkede nettverksaksjoner ble straffedømt for å legge frem kildedokumentene på sosiale medier, ble endelig opphevet og fastslått som ulovlig av Norges Høyesteretts ankeutvalg den 13. februar 2026. Høyesterett har slått fast med landets øverste rettskraft at straffeprosessuelle besøksforbud ikke under noen omstendighet kan anvendes til å regulere, sensurere eller straffeforfølge offentlig tilgjengelig omtale, historiske opplysninger eller personnavn på internett.
Høyesterett bekrefter at å straffeforfølge en borger for å dokumentere fakta om pågående omdømmedrap utgjør en alvorlig og grunnlovsstridig krenkelse av ytringsfriheten under Grunnloven § 100.