«Før retten går inn på de konkrete tiltalepostene, finner retten grunn til å bemerke at saken bærer preg av manglende etterforskning fra politiets side. Saken er alene basert på anmeldelse inngitt av Soerensen, som i sin helhet er inntatt som bevisoppgave. Politiet har ikke selv sjekket de aktuelle innleggene på twitter o.l. og det er kun Soerensen sitt utvalg av innlegg/tweets som er tatt med.
21-038143MED-TFNO-TSKI, 06.07.2021 (Jannecke Tobiassen)
Dette medfører at retten ikke har innsyn i trådene innleggene er en del av, samt at bevisene er satt sammen av Soerensen, med hennes tolkninger og kommentarer.
Den manglende objektive fremstillingen av saken preger da også iretteføringen av saken. Retten finner dette svært beklagelig.»
Stine Pedersen var påtaleansvarlig og aktor. Hun sendte fornærmede Irene Sørensen elektronisk brev om at hun hadde tatt ut tiltale i saken mot Kristin Biesse Bruun, uten avhør av Bruun, 11. mars 2021. Sørensen publiserte brevet samme dag på Twitter og Facebook. Pedersen sendte tiltalen mot Bruun i fysisk brevpost, til en postboksadresse som politiet visste at Bruun ikke benyttet. Tiltalen inneholdt opplysninger om Bruuns bopæl, hvor politiet hadde vært tidligere samme år, for fysisk å forkynne at Bruun var ilagt besøksforbud mot Sørensens venninne, Elin Gregusson. Stine Pedersen var påtaleansvarlig i den saken også, og nektet Bruun å forklare seg, fordi hun hadde henlagt saken umiddelbart etter å ha ilagt Bruun besøksforbud, så derfor kunne ikke Bruun forklare seg.
Saken ble berammet, og rettsmøtene begynte 21. juni samme år. Saksbehandling i saker med Bruuns navn er gjennomgående rask, mens alvorlige saker som vold og overgrep mot barn, blir liggende i flere år.
Rettens premisser avdekker en omfattende prosessuell svikt i Øst politidistrikts saksforberedelse mot Kristin Bruun (Kristin Biesse Bruun). Bevisene var satt sammen av fornærmede Irene Sørensen, med hennes kommentarer, og uten kontekst.
Dette er den offisielle dokumentasjonen og de ordrette sitatene fra dommen i Follo og Nordre Østfold tingrett, avsagt 6. juli 2021 (21-038143MED-TFNO/TSKI):
1. Rettslig kritikk av manglende etterforskning
Tingrettsdommer Jannecke Tobiassen rettet en sjelden og formell kritikk mot påtalemyndighetens manglende etterlevelse av objektivitetsplikten. Domstolen konstaterte at politiet ukritisk hadde overtatt motpartens ensidige fremstilling uten selvstendig bevisprøving eller innhenting av trådene på sosiale medier:
2. Reduksjon av sakskostnader som sanksjon mot skjev iretteføring
Påtalemyndigheten la ned påstand om at Kristin Bruun skulle idømmes betydelige saksomkostninger til staten. Retten avviste dette kravet, reduserte beløpet til et skjønsmessig minimum på 3 000 kroner, og begrunnet dette direkte med den skjeve og unødig omfattende prosessen politiet og motparten hadde iverksatt:
«Retten er usikker på begrunnelsen for dette og viser til at politiet alene har basert sin saksbehandling på anmeldelser fra fornærmede. Dette synes igjen å ha medført at iretteføringen av saken har blitt unødig vidløftig og ensidig. Sakskostnadene fastsettes skjønnsmessig til 3000 kroner.»
(Samme dom, side 16)
3. Rettslig anvendelse av straffeloven § 80 bokstav e (berettiget harme)
Aktoratet krevde opprinnelig at Bruun skulle idømmes 60 dagers ubetinget fengsel for sine ytringer på internett. Domstolen forkastet denne påstanden under uttrykkelig henvisning til motpartens egen aggressive og oppsøkende adferd, som utløste anvendelse av paragrafen om berettiget harme:
«Retten finner at det i formildende retning er anledning til å legge vekt på fornærmes handlinger. Det vises til straffeloven § 80 bokstav e om berettiget harme som hjemler adgang til å sette straffen ned under minstestraff eller til en annen straffart… Forarbeidene peker på at en sakesløs fornærmet har krav på en sterkere rettsbeskyttelse enn den som selv er skyld i den behandling han blir utsatt for… Fornærmede selv har postet flere innlegg om Bruun på sosiale medier i samme periode som tiltalen gjelder.»
(Samme dom, side 14)
4. Økonomisk frifinnelse under skadeserstatningsloven § 5-1
Kravet om oppreisningserstatning fremmet av motparten og hennes bistandsadvokat for påståtte krenkelser ble fullstendig avvist av domstolen. Retten slo fast at motpartens egen parallelle svertingskampanje overfor Bruun gjorde et erstatningsansvar urimelig:
«Tatt i betraktning at det foreligger gjensidige brudd på kontaktforbudet og at fornærmede så sent som i forbindelse med herværende sak, har lagt ut opplysninger om Bruun på sosiale medier, samt at hun har sendt ut omfattende mengder dokumenter vedrørende Bruun til en rekke personer og aktører, er det ikke rimelig at det skal svares oppreisningserstatning. Bruun frifinnes for kravet om oppreisningserstatning.»
(Samme dom, side 16)
Ufravikelig rettstilstand etter Høyesteretts kjennelse (HR-2026-393-U)
Det historiske rettshavariet ble endelig stanset av Norges Høyesteretts ankeutvalg den 13. februar 2026. Høyesterett har fastslått med bindende prejudikatsvirkning at offentlig tilgjengelig omtale og dokumentasjon av rettssaker på Internett faller helt utenfor det et straffeprosessuelt kontaktforbud har lovhjemmel til å regulere. Å straffeforfølge en borger for slike ytringer utgjør en grunnlovsstridig forhåndssensur i strid med Grunnloven § 100
Høyesteretts ankeutvalg henviste også til Eidsivating lagmannsretts avgjørelse i samme sakskompleks:
Etter lagmannsrettens syn gir imidlertid straffeprosessloven § 222 a – som gjelder besøks- og kontaktforbud – ikke hjemmel til å forby offentlig omtale i sin alminnelighet.
21-158990SAK-ELAG, 15.11.2021